En formel er en ligning som brukes til å utføre operasjoner med regnearkdata eller andre data. Med formler kan du utføre matematiske operasjoner, for eksempel addisjon eller multiplikasjon, eller du kan slå sammen tekst eller sammenligne regnearkverdier. Ved hjelp av følgende formel legges verdien i celle A1 til verdien i celle A2 i et regneark:
=A1+A2
Formler kan bruke konstanter (for eksempel en tall- eller tekstverdi), de kan referere til celler i regnearket eller bruke verdier fra data på samme webside.
Elementer i en formel
En formel i et regnark begynner alltid med et likhetstegn (=). Etter likhetstegnet følger elementene som skal beregnes (operandene), som er atskilt av beregningsoperatorer. Beregningsoperatorer er symboler som angir typen beregning – for eksempel addisjon (+), multiplikasjon (*) og subtraksjon (-) – som skal utføres med elementene i formelen.
Formler beregnes fra venstre mot høyre, du starter med likhetstegnet og følger en bestemt rekkefølge for hver operator i formelen. Multiplikasjoner utføres for eksempel før addisjoner.
=5+2*3*4
I eksemplet ovenfor utføres multiplikasjonsoperasjonen lengst til venstre (2*3) først, med resultatet 6. Deretter utføres den neste multiplikasjonen i en venstre-mot-høyre sekvens (6*4), med resultatet 24. Deretter utføres addisjonen (5+24), med resultatet 29.
Du kan bestemme rekkefølgen for beregning ved å endre syntaksen for formelen. Hvis du for eksempel bruker parentes i det følgende eksemplet for å endre syntaksen i eksemplet ovenfor, legges 5 og 2 sammen først (5+2), deretter multipliseres resultatet (7) med 3 og gir resultatet 21, og deretter multipliseres 21 med 4 og gir resultatet 84.
=(5+2)*3*4
Beregning er automatisk som standard, noe som betyr at når en celle som en formel refererer til, endres, beregnes formelen på nytt. Du kan imidlertid sette beregningen til manuell, slik at du kan beregne bare når du selv vil.
Konstanter vs. cellereferanser
En formel kan referere til konstante verdier og til andre celler. Cellen som inneholder formelen, kalles en underordnet celle når verdien i cellen avhenger av verdier i andre celler. Celle B2 er en underordnet celle hvis den inneholder formelen =C2.
Hver gang en celle som formelen refererer til, endres, vil den avhengige cellen som standard også endres. Hvis for eksempel en verdi i en av de følgende cellene endres, vil resultatet av formelen =B2+C2+D2 også endres.
Hvis du bruker konstante verdier i formelen i stedet for referanser til cellene (for eksempel =30+70+110), vil resultatet bare endres hvis du endrer formelen selv.
Microsoft Office-regnearkkomponenten inneholder mange forhåndsdefinerte, innebygde formler, som kalles funksjoner. Funksjoner kan brukes til å utføre enkle eller kompliserte beregninger. I formelen nedenfor brukes for eksempel SUMMER-funksjonen til å legge sammen et celleområde:
=SUMMER(A1:A5)